syg dagen seg
fast i håret mitt.
Men eg gjeng med natta likevel,
gjeng med bekkar og elver,
leitar mot havsens djup.
Og kleda mine,
språka,
tek eg aldri av,
dei vernar meg mot,
kulda frå Seinen
under Pont Neuf.
Anemone Latzina - Dagboknotatar
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så vakkert, mystisk og stemningsfullt! Både tekst og bilete :) Klem
SvarSlettNydeleg!
SvarSlettOg eg likte godt "rote" bilete ditt på siste innlegget.. Sånn er livet ;-)
klem og god helg
hihi. Ja det går visst i flaggermus :D
SvarSlettNydlege bilder og ord:-))
SvarSlettKlem og håpar du får ei flott helg
Nydelige bilder!
SvarSlettOg ord.. stakk bare innom..kommer tilbake ;-)