og da verste e vel kanskje at da kan fort verta ein realitet. Men da e ei anna historie. I fyrste omgang tenkte eg på min retur til bloggen etter 4 år i stilla...
Men eg saknar bloggen litt. Der ein kan uttrykke seg litt lengre. I fulle setningar utan hashtags eller skigarder som det heiter på nynorsk.
Og så vann Fosse ein fin pris. Nobels sin pris. Og han skriv på finaste nynorsk. Eg kjende på lysta til å skrive litt sjølv. No når alle er i Meta-universet så vert det nok også for meg sjølv. Og da e heilt fint. Å rope i skogen...
Eg har halde fram med å haga, no-digg og alt det der med varierande hell...
Hagen er nok ein grunn til at eg tenkjer på bloggen igjen. Kjekt å dele sigrar og nederlag, eksperiment og resultat. Hagevenna er det alltid kjekt å treffe på her på internettet.
Så er du her og les, lat gjerne høyre fra deg. I mellomtida ropar eg berre litt i skogen....
Kjekt å lese - og så flotte bilder 😊 Du må skriva meir om hagen
SvarSlettSå kjekt det var nokon som høyrde ho so ropa. Kva er interessant å lese om når det gjeld hage?
SlettHar savna blogglivet jeg også & ikke minst å få se alt det fine du skriv & de nyydeligste bildene. Håpe æ får se mer oppdatering her 🤞🏻🥰
SvarSlett