
Skogens gull, kantarellen, eller Gullars som eg kallar han, er ein kjekk og sosial kar. Veks fargerik og sosial, i små grupper, helst langs allfarvei. Lett og sjå, lett og finne og velsmakande sjølvsagt. Konkurrenten er heilt motsett. Svart trompetsopp, eller Prince Michael. Sjelden, sky, svart på innsia og bleik på utsida der den gøymer seg mellom visna blad og gamal skog. Nesten umogeleg å finne.

Den veks på ulike stader år for år her hjå oss. Nokre år er den her, andre finn eg ingen. Eg har heilt gjeve opp å forstå denne soppen. Berre vert veldig glad når eg ein og anna gong finn han.

.. i dag fann eg han! :) To flotte soppar som på kvar sitt vis gjer september til ein av dei beste månadane i året.