Laget mitt driv med rydding, fiksing og generell interiørleg/eksteriørleg utvikling. Her i huset e da berre eg so spela på da laget. Dei andre spela på laget som vil ha alt som da va i går, berre pittleitt meir rotete og bedageleg. Dei på hitt laget meina at da e altfor lite Yin i verda og legg all sin energi inn på å utøva meir av det slaget.
Dei ser på meg med store auge når eg syt og klaga og seie slikt som detta: ..men me fekk no lagd litt stein..i forfjor var det det? Mamma eg vil ikkje at du skal pussa opp rommet mitt. Eg lika da no best sånn som da è! ( dvs eg orkar ikkje rydda da fyrst) osv...
Heldigvis såg mannen i huset at grenso mi var nådd og at eg stod på kanten til ein stor "meltdown" alà Ketla, og for å redda husfreden tok han tak og rydda plass for meg te å få mala golva i 2 etg. Lukkeleg sette eg i gong, og nett som ei kåna som gløyme frå gong te gong korleis det er å fø, hadde eg gløymt kor mykje arbeid dette var og da gjekk ikkje lenge før eg segna om. Tak, veggar og golv, alt skal grunnast og malast, minst 3 strøk.... Sjølv om eg fekk hjelp til å kome i gong, så er det framleis berre meg på detta laget..og eg har vekesvis med arbeid framfor meg... Ein - null, eller null - ein???
![]()
No må ikkje dette innlegget lesast som kritikk av det andre laget som eg får antydningar om frå ein bak meg her, dei kan eg på ingen måte leva utan. Dette innlegget var meir meint som ein heva pekefinger, eller ei kald skulder om du vil, til kåne so gløyme kor ildt da e å fø, frå gong til gong... ;)
No må ikkje dette innlegget lesast som kritikk av det andre laget som eg får antydningar om frå ein bak meg her, dei kan eg på ingen måte leva utan. Dette innlegget var meir meint som ein heva pekefinger, eller ei kald skulder om du vil, til kåne so gløyme kor ildt da e å fø, frå gong til gong... ;)
Kjenner meg faktisk godt igjen her, det får meg også trist. Får hjelp med de tyngste takene, men det er etter evigheter med først forsiktig spørsmål, som ender opp i hissig masing. Virkelig irriterende, da mannen min er lærer og har milelange ferier, men jeg er sykepleier med over 2 timers reisevei til jobb hver dag. Synes virkelig synd i meg selv nå;) Alle prosjektene jeg gleder meg til, kommer nok ikke til å bli ferdig før vi blir pensjonister, eller enda verre: "aldri ferdig" Deppehilsen fra meg
SvarSlettHjelpe det litt at eg heiar på deg?
SvarSlettklem
Gjenkjennbart!! Hva er det med det: Har alle heimer to lag av dette slaget, mon tro? Og hvordan pleier egentlig disse kampene å ende - er det avtalt spill?? Og hvorfor er ordens-/interiørlaget alltid i undertall?? Hmm... Her anes det konspirasjoner i stor skala, trolig internasjonalt...
SvarSlett*Smiler*
Humret godt av innlegget ditt. Lykke til med pussing, grunning og maling - selv om vi har glemt fødselen, husker vi jo hvor bra resultatet ble... ?!!
Hei! I dag har eg også gjort det. Hevet meg i malespannet utrolig gira uten å tenke helt klart. Joda, jeg klarer å male en vegg mens lillebror tar seg en kvil. Og jeg vet så inderlig godt at den kvilen som regel ikkje varer lenge, og det gjaldt i dag og. Midt i prosjektet våkner lillemann. i tillegg til å male ferdig med min lille "hjelper" gikk eg tom for maling og prosjektet mislyktes... Arg! Hadde vært sååå godt å blitt ferdig med det! Men men! Så eg føler med deg! Vi tenker på prosjektet så lenge, motiverer oss, hiver oss i det og møter veggen... Godt innlegg! Ut å kjøpe mer maling i morgen...... klem c.
SvarSlettHer er det egentlig bare ett lag- men det er ikke alltid det laget jeg heier på. Jeg liker laget til konen som har glemt tidligere fødsler. Det er nemlig det laget som for ting i gang. Vi på vårt lag sitter mest å snakker om mulige prosjekter- men svært sjeldent at vi tar tak i det. Søke overgang til et lag likt ditt? ;) For jeg heier på deg!!! :)
SvarSlettLykke til med det store prosjektet. Så får vi håpe at det andre laget kanskje stiller opp med en håndsrekning likevel? :)
SvarSlettHer er det nok mange som kjenner seg igjen; kjempebra skrevet! Har fulgt bloggen din lenge, og koser meg med fantastisk flotte bilder og artige betraktninger. Liker godt at du skriver på dialekt, en koselig dialekt som minner meg om sommerferier hos oldemor på Eidslandet :o)
SvarSlettMasse lykke til med malingen, som med fødsler så er det jo det fantastiske resultatet som driver oss ;o)
Klem fra Mona
Ha ha, fantastisk godt skreve. Godt gjenkjenneleg situasjon... Heia laget ditt då! ...om ikkje anna.
SvarSlettmarianneleonora.blogspot.com