Kvar vert alle timane av? Dei er borte før dei er brukte. Før var ein dag, eit hav av tid. No er det berre eit pust.
Eg veit at reint matematisk så utgjer ein time, eller eit minutt, ein stadig mindre del av det livet eg har levd. Difor kjennes dei kortare. Eit år for ein eittåring, er eit heilt liv, men for meg... kun ein noko og førtiende-del.
Og no er det so gale at for å kunne leve i nuet, må eg førebu meg fleire dagar i førevegen..
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3737352&rom=MP
SvarSlett(Denne skulle du hatt!)
Du må øve! ;)
Ikkje gi deg, nuet kjem heile tida.
Får du det ikkje til no..kan du prøve no!
Men...med slike bileter fanga gjennom linsa veit eg at du har vore tilstade i augnebliken! Du har nok berre gløymt å tenke på det!
"Øve, øve jamt og trutt og tappert det er tingen!"
Eg øver!
Det er bare å finne noe å vente på. Da går tiden så saaaaakte atte.. :D
SvarSlettEr visst slik for svært mange..
SvarSlettSjølv ungdommen min seier at det finst berre fredag og mandag..
Måtte vi prøve leve her og no.
Ikkje der og då.
Stor klem
Nei nei nei - du må ikke forberde deg - det er sånn alle dagene bare blir borte! Du vet, siden du i dag forbereder deg på i morgen eller i overmorgen (planlegger, om du vil), istedenfor å være her i dag, så ja - du ser hvor det bærer hen? "Vips - hvor ble det av dagen?"
SvarSlettMen øving gjør mester, da
Ha en fin dag åkke som :-)
Som jeg kjenner meg igjen! -skjønner ikke hvor dagene og timene blir av? (Hadde nok hatt noen ekstra timer hvis jeg hadde kuttet ut TV/nettbruk..Men er det noe gøy da?? :)
SvarSlettDu skriver så godt:-)og eg er ganske enig, kor blir dagane av for å ikkje snakka om årene. Eg har konfirmant til våren men er då vel ikkje gammal nok til det eg?? (eg er snart 37 så eg er vel det sånn egentlig då;-))
SvarSlettHa ein fin kveld
Hjerteklem Linda:_)
Fantastisk tekst - som fanger nået i mange av våre liv perfekt! For det er jo slik det kjennes iblant; alle disse timene som kommer og går... Man får så lyst til å fryse små øyeblikk; stoppe denne nådeløse tiden...
SvarSlettSelv hadde jeg et slikt øyeblikk nå i kveld, etter en skikkelig dyp "hjerte til hjerte"-samtale med sønnen min :). Han er nemlig skikkelig knusforelska, og har så mange tanker i hodet; og så mye flott å si! Må bare lagre det i hjertet, og huske så godt man kan...
Takk for vakre ord denne gangen; på ramme alvor!
:-)