Rapsodi i Aquilegia

Akeleie:

Akeleie kommer opprinnelig fra mellom- og sør-Europa, og Nordvest-Afrika. I Norge er den første gang nevnt av Hildegard Bingen på 1100-tallet. På den tiden var den ansett som en god medisinsk plante. Den skulle være febernedsettende, og virke mot barnekramper og hovne lymfekjertler. Senere har det vist seg at planten inneholder blåsyre, og derfor er farlig å bruke.

Den vanligste og opprinnelige fargen på blomstene til akeleie er blå, men siden det er en prydplante finnes det også rosa (rødfiolette) og hvite varianter. Blomsterdekkbladene har form som kremmerhus og er forlenget til lange honningsporer. Stengelen er nesten hårløs, og bladene er blågrønne. De er to ganger trekoblet, og har hår på undersiden. Det er til sammen fem begerformete blomsterblader og fem fargete honningblader på en plante. Sistnevnte bladtype har lange honningsporer.

Planten har tykk loddrett rotstokk, og sprer seg derfor ikke med rotsystemet. Planten sprer seg derimot raskt ved frøspredning. Frøene er svarte og finnes i store mengder.

Akeleie kan bli mellom 30 og 80 cm høy, alt avhengig av lysforhold, jordas surhetsgrad og tilgang på næring. Planten trives best i halvskygge og i næringsrik, fuktig og kalkrik jord. Den dyrkes som staude, men finnes også forvillet langs kirkegårdsmurer, i gamle prestegårdshager og på gamle klosterområder.

Fritt stole på nettet...