I dag reis eg opp klokka sju for å nyte ein lova solrik morgon på terassen. Den kom og dagen i dag er den herlegaste i manns minne...mitt og for den saks skuld...
I år vil eg heidre ei vakker og kjær rose som desverre forlet min hage utpå vårparten i år. Alle rosene i hagen var ille tilredt av rosestengelsopp og fleire avgjekk med dauden denne kalde våren. Det gjeld også denne vakre potterosa som eg fekk i gåve hjå kommunen når minste jenta mi vart fødd. Eg veit ikkje kva rosa heiter, berre at ho levde i 6 lange år og lyste opp kvart eit bedd eg planta henne i (me flytta og rosene med) Det var ei lita, sart og delikat rose som sikkert var tiltenkt varmare strøk enn vinterkalde Hakkadalen. Eit under ho held ut så lenge.
Når festen og ferien over, kjem den velsigna kvardagen...
Eg må få takka for alle fine helsingar, dei var herlege og dei varma. Alt gjekk vel. "Fotografen" var litt opptatt den dagen, so resten av bilda er av meir privat karakter.
...men sommaren var ikkje over. I dag skin sola og gradestokken "kokar". Eit par dagar til før me tek haustkleda på og legg til skogs på jakt etter sopp og bær...