torsdag 30. januar 2014

Applaus


Det er ikkje alltid lett å forstå kvifor ein bloggar, men kanskje innerst inne er det eit udekka behov for applaus? Problemet oppstår når ein ikkje har noko bra å by på men likavel har vorten van til applausen.


Eg har funne ut at det er best å roe litt ned, både på blogg og andre sosiale tilbakemeldigavhengigheitsskapande  media som fb og insta heilt til eg har noko meir vetig å komma med. 
I allefall til eg klarar å produsere nye bilder med det nye kameraet mitt og ikkje by på tusen kaffikoppar eller  grave i gamle mapper etter noko brukandes...



Nåken vil forstå kva eg skriv her, og nåken vil ta det heilt feil.
Nåken vil forstå at slikt tilbakemeldingsbehov, det har vi alle, sjølv om vi inners inne kanskje ikkje  vil innrømma da og da gjer seg utslag på mange måtar..
andre vil ta dette som ei verifisering på at eg svart på kvitt har innrøma min eigen stormannsgalskap...
...dei om da..:D


14 kommentarer:

  1. Skjønner godt dette;-)

    Fine bilder da! Sender gjerne ein KLEM .

    SvarSlett
  2. Skjønner deg veldig godt:)
    God klem

    SvarSlett
  3. Forstår hva du prater om ja :)
    Flotte bildet:)

    Ha en finfin dag:)
    Klem Marianne

    SvarSlett
  4. He he godt skrevet.
    Tror vi alle er litt der jeg.
    Kjenner meg igjen.
    Klem fra Marit

    SvarSlett
  5. Du er god og kan å få sagt det!

    Herlige bilete enten dei er frå arkivet eller ikkje...

    Klem :-)

    SvarSlett
  6. Skjønner godt hva du mener :-) Ikke mye stormannsgalskap i det. Bildene er nydelige. Gjør Ingenting at de er fra arkivet. De gleder likevel

    SvarSlett
  7. Har ingen problemer med å forstå og nikke gjenkjennende ;)
    Du skriver så godt!
    Alle trenger en pause :)
    klem

    SvarSlett
  8. Skjønner godt hva du skriver om, men det skal du vite, bildene dine gleder om de er fra arkivet. Kom tilbake når det passer:) Også du, god helg!

    SvarSlett
  9. Har nett vore gjennom ein slik periode sjølv. Kreativiteten og gleda kom tilbake heldigvis, og eg sjølv har fått eit meir distansert forhold til kommentering og kommentarar. Det fører til lite kommentarar tilbake, men eg bloggar nå utelukkande fordi eg likar å fotografer og redigere - pluss at eg er alt for opptatt av interiør....Håper du får motivasjonen tilbake, du tek gode bilder og skriv godt!
    Klem

    SvarSlett
  10. Det er rart med det, men hva skal vi egentlig med applaus? Jeg synes du skal fortsette å ta bilder av tusen kaffekopper- hvis det er det du har lyst til...prøver å løsrive meg litt fra det behovet for å bli sett- og heller applaudere meg selv- har en sånn kassetspiller med applaus på som jeg bruker hver dag (neida;))..Nyter bildene inne hos deg- og håper de fortsetter å dukke opp med jevne mellomrom- men selvfølgelig i ditt tempo..også er det jo sånn at det meste går i bølger, det merker i alle fall jeg;) Nå har jeg vært borte fra insta noen dager- og det var godt med en pause merker jeg..skal prøve å være litt mer bevisst på hvor mye tid jeg bruker der inne- det er lett å bare bli sittende å trykke på telefonen;)

    SvarSlett
  11. Skjønner godt det du skriver. Og bare så det er sagt, du tar helt nydelige bilder! Jeg prøver å ikke tenke så mye på hva andre vil synes om bildene mine, men heller legge ut det jeg liker, som jeg er opptatt av og som kanskje kan inspirere noen. Og da blir det gjerne litt gjentagelser :-) Men en pause innimellom er bare godt. Jeg har "roet det ned" litt. Bruker litt mer tid på bilder og innlegg nå enn før.
    God helg til deg.
    klem Vibeke

    SvarSlett
  12. hello! I just discovered your wonderful blog!
    make beautiful pictures ... Congratulations!
    Greetings. Amine
    http://dar-amina.blogspot.com.es/

    SvarSlett
  13. Slike nydelege bileter som du serverer synes eg at det er meir enn god nok grunn til å blogge:-). Elsker å sjå på fine bilder! Ha ei fin veke! Klem frå mari

    SvarSlett
  14. Stor applaus for dine vakre bilder og din morsomme måte fortelle på.
    Glad jeg fant deg...inspirasjon!!!

    Anita - små rosetter

    SvarSlett

So kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta.