onsdag 13. mars 2013

To små steg fram og eitt digert tebakars


I dag har eg hatt fri. So då måtte eg male litt tenkte eg. Fyrst malte eg kjøkkenbordet lysegrønt. So sa dotra at ho heller ville eta på golvet før ho åt på da lysegrøna bordet. Tiraden kom akkompagnert med " Du gjer no alltid nett so du vil med interiør og sånn, du spør aldri om me syns da e greitt!!!

So va da berre å mala da kvitt og visa at eg høyrde etter. Men etter ei stund viste da seg at malinga berre flassa av. So måtte eg fjerna den. Riva av 4 lag maling....og vips etter 9 tima var eg tilbake til utgangspunktet...sånn gjekk den dagen...

Koppane på bildet har ingenting med detta å gjera. Dei har eg arva og dei er eg veldig glad i.

5 kommentarer:

  1. Eg er imponert over din vilje til å visa at du høyere etter :-) Virkelig! Eg har forresten ei venninne som me kallar for Tutto, det har mannen hennes alltid kalla ho, og me følgjer på. Det er jo så koselig :-)

    No skal Tutto og familien bli med oss til Gran Canaria i påsken, men 44 raude trur eg nok ikkje ho får oppleva på denne turen.

    Klem Eli

    SvarSlett
  2. Hihi, kjenner meg litt igjen. Jeg får ofte høre det at jeg ikke hører på andres ønsker her i heimen, men når jeg da spør hva de ønsker så trekker de bare på skuldrene. "Jasså vi har det slik nå da,"er noe jeg får høre ofte ;-)

    Jaja, du skal i hvert fall ha for innsatsen! Det kan bli steg både frem og tilbake når man forandrer fort og "galt" .

    SvarSlett
  3. Hehe, jeg ler. Kjenner meg så godt igjen. Men da jeg malte omigjen i løpet av et par dager, var det et helt rom... Og det fordi jeg hørte etter...

    Koppen din er helt nydelig:)

    SvarSlett
  4. Å jøye meg.Ho var kje nett ty ,Tøtto.Synes fargen var fin eg, i alle fall den på hylla (mi)M.

    SvarSlett

So kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta.