tirsdag 3. november 2009

Jolagåve

Ja, no e da tia for slikt att. Jolagåve til nær og fjern. Til mor og far, te kjerring og kar, te nabo og ven og av og te ein fiend...
Problemet i år er som i fjor, dei har alt og litt te. Å kjøpa saker i dyre domma er bortkasta pengar, da dei ikkje allerie har da vil dei heller ikkje ha...


Da e vorte veldig populært å laga saker og ting å gje bort. Blad og bøk bogna over med mengdevis med ideear til det eg vil kalla dorullforming for viderekomne...
og la oss sjå det i augene, det meste er ikkje noko å gje vekk. Da e ille nok med alt rukkelet med har frå me sjøl var små og det våre eigne håpefulle dreg med seg heim om ikkje med skulle ha naboen sine gode intensjona på peishylla også.

No veit eg at mange i bloggverda rullar med augene og vil sei eg er like hjartelaus som kunnskapslaus når eg kan ytre noko slikt. Og dei har heilt sikkert rett.... Men i fjor hekla eg og strikka eg sjal, dei var nesten like flotte som dei du kunne kjøpe på Indiska te halve prisen, men gledesrusen i augene til mottakrane let vente på seg. Da loa litt mykje...va ei tilbakemelding på mohairsjalet som tok 14 vekedagar å fullføre. Litt sterkt i fargen...va ei anna. Og da versta tå alt er vel at i år har dei sjal......

10 kommentarer:

  1. Så bra skrevet!!
    Vil no sei da va lite taktfullt å kommentera gåvene dine på den måten, då.
    I fjor lagde eg haugevis med julegodterier, som eg pakka i små sjølvlaga celofanposer med sløyfer og merkelapper. Dei vart sett stor pris på.

    Ha ein fin kveld.

    SvarSlett
  2. Hihiii, jeg må jo bare le... for så godt kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Med det resultat at jeg har sluttet å lage julegaver å gi bort (desverre). Men hva i all verden skal man gi til de som har alt fra før...? Og bildene dine, de er bare så nydelige!

    SvarSlett
  3. Å så ille!!
    Så vidunderlig vakre de få glimtene jeg ser. Men det er mottakers øyne som ser, og det er klart skuffelsen føles når en forventer at gleden skal være like stor som hos deg som gir bort.

    Tenk bare om de kunne kjenne din entusiasme og omtanke, når de tullet seg inn i sjalet som du har brukt sånn tid på.

    Min samboer kjøper ikke engang en gave, han gir bort enkle hvite konvolutter med sedler. Jeg synes det er fryktelig!! Han sier bare, "praktisk"..

    Helt forferdelig..


    Håper du har det godt og varmt,
    Klem Aina

    SvarSlett
  4. Ps: Ja bildene dine får øynene til og velle opp...Du kan du vennen..

    SvarSlett
  5. Du treffer spikeren på hodet med dagens innlegg..
    Jeg går mer og mer til dette med mengen julegaver og mengden ting.. Vi prøver å gi litt mer opplevelser til de voksne i familien.. konsertbilletter (gjerne med inklusive barnepass) o.l.
    Jeg hørte ellers et supert forslag fra en tenåring til sin mor/far :
    14 åringen gav et gavekort til sine foreldre, hvor det stod at hun en dag skulle både rengjøre huset og lage/rydde opp etter middagen. var ikke det en super ide?? Jeg hadde blitt kjempeglad for et slikt gavekort!

    Ellers må jeg si at jeg personlig elsker hjemmestrikkete sjal, vanter, grytelapper, labber osv... sikkert pga at jeg selv ikke lager (eier ikke tålmodighet),
    så jeg hadde smilt fra øre til øre over et av dine sjal :o)

    God klem til deg. J.

    SvarSlett
  6. Ja hva i huleste skal man gi til de som har alt.
    Du fikk det fram så godt:D

    SvarSlett
  7. Godt skrevet ! Hva skal vi med alle de greiene egentelig...? Er litt sær jeg, tror jeg. Synes det er fint å fylle huset, men da med ting jeg velger selv.

    Synes det er greit å gi bort ting som blir borte igjen, jeg. Ei kurv med mat, hudpleieprodukter, en god shampo, gavekort på restaurant, konsert.... Sånne ting.

    I fjor ga jeg heklede grytekluter til ei venninne og hun trodde jeg hadde KJØPT dem ! Mulig det er da de er vellykkede....?

    Gleder emg igrunn mest til påske, for da er det vååååår ! Er ikke lenge til det...

    SvarSlett
  8. HUff da, dette hørtes ikke kjekt ut. Tenk at sånn er det blitt. Vi lever i et overflods samfunn vet du. Jeg skjønner godt at du ikke vil gå i gang i år igjen. Må innrømme at jeg smilte litt også da jeg leste innlegget ditt :)

    Ønsker deg en god helg

    Klem fra Lisemoren

    SvarSlett
  9. Ps, jeg skulle i hvertfall visst å sette pris på de nydelige sjalene :)

    Du har nok kastet perler for svin, er det ikke det det heter :)

    SvarSlett
  10. Bra skrevet! Det blir nok slik med årene.
    I min familie har vi nøkterne gaver, lager litt, kjøper litt. Bøker blir det mye av, for vi leser mye.
    Spiselige gaver er populært til oss. Kan aldri huske noen har sagt noe negativt om noens hjemmelagde gaver? Da er det vel egentlig greit og ikke si noe, men takke..
    Men den fineste julegaven er vel en koselig middag sammen:) Pynten, god mat og kosen.
    Sønnen min er som sangen til Alf Prøysen, gutten som skulle snekre kiste, og til slutt etter mye om og men, ender gaven som en sjærefjøl til mor.
    Men du så morro min sønn har det underveis,)

    :)))

    SvarSlett

So kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta.