mandag 9. februar 2009

Frøken Vinterhage 2009

Ja, etter å ha tenkt ei stund, bestemte eg meg for dette biletet som eg har prøvd å publisere fleire gonger tidlegare utan hell. Det har aldri passa heilt inn. Mest på grunn av fargeintensiteten.

Dette er Frk. Elvabarsibirkornell. Ho er ein del av min hage. Den store. Dagen eg var på skogssafari skilde ho seg ut med den sterke raude fargen. Ho vaks vill, heilt aleine nede ved elvabaren. Stod der staut i elvatrekken og tivheld på siste rest av haust, bærskjellettet som hang der som eit spøk i vinden.

Ho er ein høgreist og verdig kandidat tykkjer eg.
Her frå ein anna nærleik.

14 kommentarer:

  1. Du skriv utruleg bra.
    Med ein snert av både humor og alvor. Alltid kos kome innom deg!
    mvh sig

    SvarSlett
  2. Naturen har den mest spektakulære design og utforming som det er mulig å oppdrive. Og så, må man øyne som dine, for å kunne legge merke til det.
    Vakkert!

    SvarSlett
  3. Så artig at du er med på konkurransen denne gangen også :)
    Flott frøen!

    SvarSlett
  4. ...det var det vakraste eg har sett på lenge..spesiellt det nederste tykkjer eg..ha ein venleg dag... ;)

    SvarSlett
  5. Fin farge i naturen den kvisten der.
    Oki=)
    Ha det fint
    drops

    SvarSlett
  6. Imponerende, igjen - frue !
    I kveld skal jeg på fotokurs, faktisk. Innkludert i prisen på speilrefleksen da jeg kjøpte det... Riktignok er kurset på 2,5 timer bare, men man rekker vel å bli fullstudert på den tida...

    SvarSlett
  7. Dette var ett herlig bilde!! Nydelige farger:-)

    :)

    SvarSlett
  8. Ikke bare bloggen som ble slettet over natta, nei... har kvittet meg med litt av hvert...

    SvarSlett
  9. Du har en herlig blogg med de nydeligste bilder! Hit vil jeg tilbake! Takk for besøket hos meg og for din hyggelige kommentar.

    SvarSlett
  10. ..jeg tar meg friheter vet du..sånn er det fri dame...og du ?? i bånd???

    SvarSlett
  11. Hei, jeg syns deltakeren din til frøken vinter er veldig fin. Ellers lo jeg godt da jeg så tegningen og leste innlegget ditt om ppt. På gutten min sin morsdagstegning var riktignok alle glade, men jeg var mye større enn faren hans, og søsteren var ganske stor, mens han selv var liten. Man kan jo begynne å tenke etter for mye. Jeg er også pedagog, men likevel klarer min yngste niese å stikke av hver gang vi passer henne (vi er min andre søster som også er pedagog, vi tør ikke ha henne alene, hun er seks år) ingen av oss har mistet noen på jobben ennå. Det er ikke så greit. Men alle barna er sunne, friske og glade, det skal vi ha : )

    SvarSlett

So kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta.